Samvariasjon mellom metodologi, økologisk validitet og Milgrams Lydighetsstudie

Abstrakt

Denne forskningsartikkelen tar utgangspunkt i studien gjort av Stanley Milgram om Behavioral study of obedience (Milgram, 1963). Milgram gjorde flere versjoner av denne studien, men denne tekster tar kun rette for en spesifikk metode av denne studien. Denne artikkelen beskriver en metode for studiet av destruktiv lydighet i laboratorie. Studien består i å beordre en forsøksdeltaker til å gi strengere straff – i form av gradvis høyere nivå med elektrisk støt fra en strømgenerator – til et offer. Dette med en sammenheng i et læringseksperiment. Den primære avhengige variabelen er det maksimale strømtilførsel forsøksdeltaker ga. 26 forsøksdeltakere adlød de eksperimentelle kommandoene fullt ut fra en kontrollør i studien, og ga det høyeste form for strøm mulig (450 volt) (Milgram, 1963). 14 forsøksdeltakere avbrøt studien etter at offer protesterte og nektet å gi ytterligere svar f. Av observasjoner ble det observert at noen forsøksdeltakere agerte med nervøsitet, svette, stamming i talen og skjelving, som uttrykk for ubehag hos forsøksdeltakere (Milgram, 1963). En disseksjon og utarbeiding om hvorvidt studien har en høy eller lav samvariasjon til økologisk validitet er essensen denne artikkelen tar føre seg.

Introduksjon

Studien om lydighet ble utviklet av Stanley Milgram i 1963 etter andre verdenskrig, som var med å sette preg på Milgram. Milgram som var forsker opplevde Holocaust (ledet av Adolf Eichmann), under den tyske makt i andre verdenskrig. Han ville undersøke hvorfor så mange kunne lyde kommandoer og drepe millioner mennesker, selv når ordrene går i strid med individets iboende moralske verdier. I et rasjonalistisk standpunkt var han interessert i om årsaken til lydighet kunne begrunnes med egenskapene til det tyske folket - en disposisjonell hypotese - eller om det var på grunn av forholdene de hadde blitt plassert under - en situasjonshypotese. Data fra studien viser at en autoritetsfigur har innvirkning på «compliency» hos individer. Fulgte millioner av soldater bare ordre av Eichmann i Holocaust? Kan vi kalle dem alle medskyldige i drapet for millioner av uskyldige mennesker? Er spørsmål denne teksten skal undersøke litt nærmere på, ved å ta føre seg Behavioral study of obedience av Milgram i 1963 og sette metodologien opp mot den økologiske validiteten. 

Metode

Denne observatør kontrollerte blindstudien ble gjennomført hvor en uvitende forsøksdeltaker («læreren») skal tilføre støt på et offer («eleven»), som er da en skuespiller og viten om studiets hensikt. Forsøksdeltakerne ble randomisert i form av rollene; elev og lærer ved å trekke en lapp fra en hatt.

Forskningsdesignet bestod av mange deler, blant annet; utvalget av forsøksdeltakere bestod av skjevhetsfordeling på 40 frivillige menn i en alder fra 20 til 50 år og kom fra samme by i USA. De uvitende forsøksdeltakerne (elevene) som er blant annet selgere, lærere og ingeniører trodde fra annonsen i avisen at de samtykket ved å signere en kontrakt i papirformat, om å være med i en studie om minne og læring ved Yale universitetet. Det stimulerte området eksponert med en kontrollør sittende bak læreren og eleven sittende fast låst i en stol og er koblet til en strømgenerator ved elektroder rundt håndleddet, i et annet rom uten vindu til forsøksdeltaker og kontrollør.

Etter at eleven har lært en liste over ordpar som er gitt ham, tester læreren ham ved å navngi et ord og be eleven om å huske partneren/paret fra en liste med fire mulige valg. Eleven er koblet opp mot en strømgenerator (som varierer fra 15 til 450 volt) som læreren trykker og tror han sender er støt til eleven. Forskeren som har funksjon som kontrollør og observatør kommanderer verbalt til læreren om å gi støt til eleven ved feil besvarelse på spørsmål.

Den uavhengig variabel i studien var graden av fysisk umiddelbarhet til en autoritet. Den avhengige variabelen var «compliance» - graden av lydighet (hvor høy spenningen gikk), som forsøksdeltaker viste.

Resultat

Majoriteten av forsøksdeltakerne viste tegn til troverdighet om at de sendte støt til en annen. Figur 1, demonstrerer realiteten at 65% (omtrent to tredjedeler) av forsøksdeltakerne i studien fortsatte å gi støt til det høyeste nivået (450 volt).

Figur 2, viser at alle forsøksdeltakerne fortsatte til 300 volt, men da sluttet 5 forsøksdeltakere å gi høyere nivå av støt. 14 forsøksdeltakere, inkludert dem som fortsatte til 300 volt sluttet etter at offer protesterte og nektet å gi ytterligere svar. Kvalitative data[1] fra observasjoner viste svetting, stamming, skjelving og nervøs latter blant lærerne og 3 av dem hadde ukontrollerbare anfall (Milgram, 1963).

Figur 2. Tabellfordeling av brytepunktet til forsøksdeltakerne i Milgram studien

[1] Kvalitative data kan være i form av deltakende observasjon.

Diskusjon

I konklusjon fra Milgrams studie kan vi konkludere med at en høy autoritetsfigur kan påvirke handlinger og aksjoner i en stor grad hos majoriteten av forsøksdeltakere i studien, selv om det går mot individets iboende moralske verdier.

Denne studien viser et høyt nivå av eksperimentell realisme ved å studere den vitende forsøksdeltakerens kraftige reaksjoner når de blir tilført støt. Den uvitende forsøksdeltaker (læreren) kunne kun høre den vitende forsøksdeltakers reaksjon (eleven), men ut ifra det trodde majoriteten av forsøksdeltakerne at de ga støt til et annet menneske.

Det er en mengde grunner for at studien ikke kan generaliseres til den generelle befolkningen. Utvalgsskjevhetene er blant anna at alle var menn, fra samme område i USA, svarte på en og samme annonse i én avis, som kan tilsi at en faktor for feilkilder i et slikt eksperiment kan være at de hadde felles interesser.

Da denne studien ble utført i et høyt stimulativ kontrollert område – laboratorium, altså under en høy kunstig setting kan vi kontemplere at forsøksdeltakerne var viten om å være med i en undersøkelse hvor det kom til å være en eksperimentør som evaluerte dems atferd (Mixon, 1972).

Forsøksdeltakerne kan dermed ha oppført seg unaturlig og annerledes enn dems egentlige atferd. I et mer kritisk syn kan det være vanskelig å differensiere hva en naturlig og unaturlig setting er for hvert individ, men objektivt sett kan vi trekke konklusjoner med at de uvitende forsøksdeltakernes kravkarakteristika stod til preg. En kausal relasjon mellom måten forsøksdeltakere oppførte seg på og hvordan de tenkte de skulle oppføre seg.

Noen kan ha reagert på de sosiale signalene (kommandoene) fra kontrollør og gjort som kontrolløren sa for å se «naturlig» ut.

En annen metodologisk kritikk mot Milgrams lydighetsstudie er at den mangler intern validitet fordi en del forsøksdeltakere sannsynligvis ikke trodde at eleven faktisk fikk farlige elektriske støt (Orne, 2002).

Studien kan og har blitt replikert for å diskutere om den kan være generaliserbar, selv om nevnte poenger tilsier den ikke er generaliserbar.

Den metodologiske kritikken om interne validitet har i nyere tid blitt forsket på. Data hevder å vise at dette faktisk var tilfelle (Perry et al., 2019), som har til dels replikert og analysert kritiske aspekter til studiet til Milgram.

Nevnte poenger overfor viser til essensen denne teksten tok utgangspunkt i; om hvorvidt studien er økologisk valid i en lav eller høy grad. Vi kan konkludere i at den kunstige settingen er største overbevisning om at studien mangler økologisk validitet. Og funnene er dermed ikke representative i «det virkelige liv», slik som i Holocaust.

Selv om forsøksdeltakerne ble debriefet om studiets sanne formål i etterkant av studien, og at dem fikk informasjon både før og under studien om at de kan trekke seg når som helst under undersøkelsen, viser studien at umoralske og «umenneskelige» handlinger kan begås av vanlige mennesker. Situasjonsmessige faktorer kan føre til at personer mister sin autonomi og blir agenter for en autoritetsfigur. Riktignok kan noen individuelle forskjeller i midlertidig påvirke hvilken grad folk adlyder.

Referanseliste

Milgram, S. (1963). Behavioral Study of Obedience. The Journal of Abnormal and Social Psychology, 67(4), 371–378. https://doi.org/10.1037/h0040525

Mixon, D. (1972). Instead of Deception. Journal for the Theory of Social Behaviour, 2(2), 145–178. https://doi.org/10.1111/j.1468-5914.1972.tb00309.x

Orne, M. T. (2002). On the social psychology of the psychological experiment: With particular reference to demand characteristics and their implications. Prevention & Treatment, 5(1), 776–783. https://doi.org/10.1037/1522-3736.5.1.535a

Perry, G., Brannigan, A., Wanner, R. A., & Stam, H. (2019). Credibility and Incredulity in Milgram’s Obedience Experiments: A Reanalysis of an Unpublished Test. Social Psychology Quarterly, 83(1), 88–106. https://doi.org/10.1177/0190272519861952

‌